Forskningspris 2018

Fakta om Riitta Hari og hennes forskning

(2018) Vinner av den internasjonale forskningsprisen på fem millioner kroner for sin forskning på hjernen.

Riita Haari
Riitta Hari og Olav Thon. Fra prisutdelingen 2018 til Olav Thon Stiftelsen i Universitetets Aula, Oslo. 
Foto: Katrine Lunke/APELAND 

– Riitta Hari er en veldig verdig vinner av årets internasjonale forskningspris. Hun er en svært anerkjent forsker innen studier av menneskehjernen og har stått bak flere gjennombrudd på dette feltet. 

Olav Thon

Professor emeritus Riitta Hari (født 1948 i Finland), avla den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Helsinki i 1980.

Historien bak prisen til Riitta Hari tar oss helt tilbake til 1820, da den danske fysikeren og kjemikeren Hans Christian Örsted ved en tilfeldighet oppdaget at elektriske strømmer danner et magnetfelt. Han hadde et kompass liggende på sin benk og oppdaget at kompassnålen beveget seg når han satte på en strøm i en strømkrets.

Magnetencefalografien utnytter nettopp det faktum at nervecellene i hjernen kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektriske signaler. Dette tar oss tilbake til 1875 – da Richard Caton oppdaget elektriske signaler i hjernen hos kaniner og aper. I nesten 150 år har vi forstått at hjerneaktivitet viser seg som elektrisk aktivitet.

Riitta Hari. Foto: Katrine Lunke/APELAND

Men det var ikke før i 1972 at teknologien hadde utviklet seg så langt at man kunne utnytte det faktum at elektrisitet og magnetisme henger sammen og studere hjerneaktiviteten ved å måle det magnetiske feltet den danner. Daniel Cohens artikkel i Science i 1972 introduserte magnetencefalografi som en ny teknikk for å studere hjernens funksjon.

Ritta Hari har studert de elektriske strømmene som naturlig forekommer i hjernen ved hjelp av instrumenter – såkalte magnetometre – utviklet ved O. V. Lounasmaa-laboratoriet for lavtemperaturfysikk. Disse instrumentene må være svært følsomme for å kunne fange opp de meget svake strømmene som hjernens aktivitet genererer.

Riitta Hari og fagrådet i Olav Thon Stiftelsen. Foran fra høyre Sissel Berdal Haga og Olav Thon. 
Foto: Katrine Lunke/APELAND

I den senere tid har Riitta Hari vært en pådriver for det vi kan kalle «to-personers nevrovitenskap» (two person neuroscience).  I en sosial sammenheng fungerer vår hjerne sjelden «alene», men i et gjensidig samspill med hjernene til en eller flere personer i vår umiddelbare nærhet. Den nevrovitenskapelige basis for sosial interaksjon kan studeres ved å analysere hjerneaktiviteten til to personer som samhandler. Riitta Haris gruppe var en av de første (2012) til å kombinere MEG-enheter for samtidig registrering av hjerneaktiviteten hos to personer. Denne typen forskning åpner store muligheter og kobler klassisk nevrovitenskap til samfunnsvitenskapene.

Olav Thon og Riitta Hari
Riitta Hari og Olav Thon.
Foto: Katrine Lunke/APELAND

I 2010 tildelte Finlands Akademi den prestisjetunge graden «medlem av vitenskapsakademiet» til Riitta Hari for hennes vitenskapelige prestasjoner. Finland har bare 12 livstidsmedlemmer av akademiet. Hun har også to æresdoktorgrader, og har mottatt en rekke internasjonale og nasjonale priser. Hun er medlem av flere vitenskapelige samfunn og akademier, deriblant National Academy of Sciences i USA.

Hari har deltatt aktivt i finske medier for å fremme betydningen av hjerneforskning i arbeidet med hørselssykdommer og andre lidelser.

Riitta Hari har publisert mer enn 300 artikler i vitenskapelige tidsskrifter og har fungert som medlem av redaksjonsrådet i åtte vitenskapelige tidsskrifter. Hun har veiledet flere doktorgradsstudenter, og er fremdeles meget aktiv i sin forskning.