Årets forskningspriser 2020

Årets vinnere av Olav Thon Stiftelsen 2020

For sjette år på rad deler Olav Thon Stiftelsen ut priser til forskning og undervisning internasjonalt og nasjonalt, samt finansiell støtte til nordisk forskning i medisin og nasjonal studentaktiv forskning 2020.

Bilde av Olav Thon
Pressekonferanse på Bristol 16. januar 2020. Foto: Yngve Vogt

Den internasjonale forskningsprisen for 2020 tildeles:

Instituttleder og seniorforsker Dr. Vilhelm A. Bohr, Laboratorium for molekylær gerontologi, Nasjonalt institutt for aldring (NIA), Maryland, USA. Vilhelm Bohr er også professor II ved Københavns Universitet, Danmark.

Vilhelm Bohr (født 1950 i København i Danmark) tok medisinsk embetseksamen i 1978, Ph.D. i 1987 og D.Sc. i 1987 ved Københavns Universitet. Etter videre studier i nevrologi og smittsomme sykdommer ved Universitetssykehuset i København ble Bohr senere stipendiat ved Stanford universitet, USA, fra 1982 til 1986. I 1986 ble han utnevnt til forsker ved National Cancer Institute i USA, der han ble seniorforsker i fast stilling i 1988. I 1992 gikk han over til NIA for å bli leder av laboratoriet for molekylær gerontologi.

Bohrs viktigste bidrag har vært på området «DNA-reparasjon». Han har arbeidet med mange aspekter ved DNA-skader, prosesseringen av disse i pattedyrceller og utviklet en mye brukt metode for analyse av DNA-reparasjon i individuelle gener. Vilhelm Bohr fant at det er de aktive genene som fortrinnsvis blir reparert. Denne observasjonen var et stort fremskritt i avklaringen av den tette samhandlingen mellom DNA-reparasjon og transkripsjon. De senere årene har mange forskningsartikler fra laboratoriet hans fokusert på mekanismene ved prosessering av DNA-skader. Et hovedtema nå er å belyse hvordan disse prosessene endres i forhold til aldring.

Bohrs omfattende bibliografi har en helt unik spennvidde og kvalitet. Ifølge ISI Web of Science, har arbeidet hans blitt sitert over 30 000 ganger. Han har veiledet over 200 postdoktor- og doktorgradsstudenter og mange av disse har gått videre til å bli forskere og forskningsledere ved ulike universiteter rundt om i verden. Bohr er for tiden æresdoktor ved Universitetet i Oslo og medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab i Danmark.

Den internasjonale forskningsprisen er på NOK 5 millioner.

Finansiell støtte til nordiske forskning i medisin

Olav Thon Stiftelsen gir forskningsstøtte til følgende to nordiske prosjekter i medisin i 2020:

1. La oss lage bein – 3D-printing som et verktøy for beinregenerering.

Prosjektleder: Professor Kamal Mustafa, Klinisk odontologisk forskning, Universitetet i Bergen, Norge.

Prosjektmedarbeider: Ass. professor Susanna Miettinen, Det medisinske fakultet, Tampere universitet, Finland, og Cecilie Gudveig Gjerde, Universitetet i Bergen.

Dette er et fremragende prosjekt som er svært lydhørt overfor de fleste kravene i Olav Thon Stiftelsen utlysning om å utnytte vevsbygging, bioteknologi, stamceller og regenerativ medisin til å reparere og regenerere beindefekter. Teamet består av forskere som har de mangfoldige ferdighetene som kreves for å oppnå målene. Rollene deres og ressursene ved de ulike institusjonene er tydelig beskrevet, og leveransene er tydelig skissert.

Tildelt beløp er NOK 9,8 millioner over 4 år.

2. Hvordan kan vi regenerere hvit substans i den voksne menneskehjernen?

Prosjektleder: Professor Steve Goldman, Københavns universitet, Danmark Prosjektmedarbeider: Ass. professor Goncalo Castelo-Branco, Fabio Badivia Pohl, Karolinska Institutet, Sverige, og Rossana Foti, Københavns Universitet.

Dette prosjektet forsøker å bygge videre på to nyskapende tilnærminger innen gliacellebiologi. Den første er utviklingen av kimeriske mus der menneskelige gliaceller vokser inn i den voksne musehjernen. Den andre er bruken av tilnærminger basert på analyser av enkeltceller til å analysere gliacellene på ulike utviklings- og aldersstadier under ulike miljøforhold. Prosjektet fører de ledende ekspertene innenfor begge disse områdene fra Stockholm og København.

Tildelt beløp er NOK 10 millioner over 4 år.

Nasjonal pris for fremragende undervisning

Olav Thon Stiftelsens pris for fremragende undervisning innen matematikk/ naturvitenskap og medisin 2020, tildeles følgende:

1. Førstelektor Cathrine W. Tellefsen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo

Cathrine Tellefsen er en fremragende underviser som samtidig er opptatt av å tilrettelegge for at andre skal kunne utvikle seg som undervisere. Hun arbeider systematisk med «systemendring» for å heve undervisningskvaliteten, særlig ved MN-fakultetet, men også ved universitetet generelt, nasjonalt og internasjonalt.

2. Professor Tom Lindstrøm, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo

Tom Lindstrøm er en strålende lærebokforfatter og underviser som har satt sitt preg på og reformert undervisningen i matematikk ved Universitetet i Oslo og ved andre universiteter i Norge og Norden. Hans innsats har hatt stor betydning for store grupper av studenter i realfag gjennom flere tiår.

3. Professor Siri Fjellheim, Institutt for plantevitenskap, Fakultet for biovitenskap, NMBU

Siri Fjellheim har i flere år vært en aktiv pådriver for å utvikle undervisningsformer som er tilpasset det pensum som skal undervises. Spesielt har hun vært aktiv i å utvikle ulike former for flipped classroom-undervisning med bruk av små videoforelesninger sammen med studentaktiv undervisning i den strukturerte undervisningstiden for både små og store studengrupper.

Den nasjonale prisen fore fremragende undervisning er på NOK 500 000,- til hver vinner.

Finansiell støtte til nasjonal studentaktiv forskning

Olav Thon Stiftelsens støtte til studentaktiv forskning innen matematikk/ naturvitenskap og medisin 2020 tildeles:

1. Prosjektet «CardioLearn: Fremtidens kardiologi utviklet gjennom studentaktiv forskning».

Ansvarlig: Førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, doktorgradsstudent Jonas Skogestad, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Dette prosjektet består av nyutvikling av digitale læremidler som har siktepunkt å øke medisinstudenters kompetansebygging i diagnostikk og behandling av hjertesykdommer. Studenter som gjennom arbeid med disse læremidlene demonstrerer motivasjon og kompetanse til å delta i studentaktiv forskning, der målet er å utvikle nye målrettede terapier for en type kronisk hjertesvikt. Denne rammer særlig kvinner og oppstår som følge av høyt blodtrykk og diabetes (sukkersyke). I dag finnes det ingen dokumenterte behandlingsformer for denne sykdommen som rammer millioner av pasienter hvert år på verdensbasis.

Prosjektet støttes med i alt NOK 1,8 millioner over 3 år.

2. Prosjektet «Hvordan bevare spesialiserte arter i en verden i endring?»

Ansvarlige: Professor Tone Birkemoe, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, professor Siri Fjellheim, Fakultet for biovitenskap og professor Anne Sverdrup-Thygeson, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, NMBU.

Klimaendringer og tap av artsmangfold er to av de største utfordringene i vår tid. For å finne gode og bærekraftige løsninger trenger vi dyktige politikere, internasjonale avtaler, økt kunnskap og ny teknologi. Forskning er en av de viktig bærebjelkene i dette arbeidet, og universiteter må, gjennom utdannelsen av morgendagens problemløsere ha et tydelig fokus på dette. Det ønskes i dette prosjektet å teste ut forskningsopplæring allerede på bachelornivå ved å inkludere studentene i et tverrfaglig økologisk/genetisk prosjekt av betydning for fremtidig artsbevaring.

Prosjektet støttes med i alt NOK 820 000 over 3 år.

3. Prosjektet «Marin kompetanse for det 21. århundret. En ny visjon for utdanning og opplæring i maringeologi og paleoseaongrafi.»

Ansvarlige: Førsteamanuensis Helga Flesche Kleiven og professor Ulysses Ninnemann, Institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen.

Prosjektets hovedformål er å utvikle et modulbasert kurs i maringeologi og pale- oseanografi med fokus på tredimensjonale kompetanseforståelse, der kompetanse er summen av kunnskaper (å vite), ferdigheter (å gjøre) og forståelse (å skjønne). Kompetanse i maringeologi og paleoseanografi skal oppnås gjennom forskningsbasert undervisning, trening og erfaring i marine felt og laboratorieteknikker. Kurset vil bli utviklet over tre år og vil bli avholdt på Institutt for Geovitenskap, på UIB sin marine feltstasjon på Espegrend og ombord på FF G.O. Sars. Faglig og sosialt felleskap mellom studenter, forskere, mannskap og teknisk personell til lands og til havs vil bygge gode nettverk for deltagerne og gi erfaring i teambasert læring.

Prosjektet støttes med i alt NOK 1,45 milloner over 3 år.

I alt tildeler Olav Thon Stiftelsen i 2020, NOK 30,37 mill.