Vinnere av Olav Thon Stiftelsen 2019

For femte år på rad delte Olav Thon Stiftelsen ut priser til forskning og fremragende undervisning innen de matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fagområdene.

I 2019 var tildelingen av pengene på til sammen 33 millioner kroner fordelt på én internasjonal forskningspris, 3 nasjonale priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, 2 nordiske forskningsprosjekter i medisin og 4 nasjonale prosjekter for studentaktiv forskning.

Stiftelsen har med 2019 priser bidratt med ca. 163 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning.

Olav Thon Stiftelsens internasjonale forskningspris for 2019 ble tildelt professor Lene Vestergaard Hau, institutt for fysikk ved Harvard University i USA. 

Prisen var på 5 millioner kroner.

Støtte til nordisk forskning innen medisin 2019 gikk til følgende to prosjekter:

• Forebygging av alvorlig artrose ved å behandle fokale lesjoner med brusk utviklet ved hjelp av vevsteknikk og tidlig artrose med genterapi.(Prosjektleder: Professor Lars Engebretsen, Universitetet i Oslo.)

• Økt beinregenerering ved in vivo målretting av skjelett-stamceller.(Prosjektleder: Professor Moustapha Kassem, Syddansk Universitet.)

Disse to prosjektene får 10 millioner kroner hver.

De nasjonale priser for fremragende undervisning ble tildelt:

• Professor Hege Christensen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
• Professor Frode K. Hansen, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.
• Professor Ivar Rønnestad, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen.

Alle tre fikk en halv million kroner hver.

Støtte til nasjonale studentaktive forskningsprosjekter gikk til:

• Prosjekt: Fra vugge til grad. Ansvarlig, professor Vigdis Vandvik m. fl. Universitetet i Bergen.
  Prosjektet støttes med NOK 1,5 millioner over 3 år.

• Prosjekt: Studentaktiv osteoporoseforskning. Ansvarlig, professor Arnulf Langhammer m. fl., NTNU.
  Prosjektet støttes med NOK 1,5 millioner over 3 år.

• Prosjekt: Utvikling av et høy-arktisk, tverrfaglig feltlaboratorium for forskning og undervisning. Ansvarlig, førsteamanuensis Pernille B. Eidesen, UNIS.
  Prosjektet støttes med NOK 1,35 millioner over 3 år.

• Prosjekt: IceFinse – feltkurs om Arktisk klima med fokus på student aktiv forskning. Ansvarlige: Professor Kerim Nisancioglu, Dr. Anne-Katrine Faber Universitetet i Bergen og Bjerknessentret for klimaforskning, Bergen.
  Prosjektet støttes med NOK 1,5 millioner over 3 år.

LES MER OM VINNERNE OG FORSKNINGSPROSJEKTENE NEDENFOR:

• Olav Thon Stiftelsens internasjonale forskningspris for 2019 ble tildelt professor Lene Vestergaard Hau, institutt for fysikk ved Harvard University i USA.

Lene Vestergaard Hau (født 1959) er Mallinckrodt-professor i fysikk og anvendt fysikk og i kollegiet ved Harvards biofysikkprogram. Før hun begynte ved fakultetet ved Harvard i 1999, var hun seniorforsker ved Rowland Institute for Science i Cambridge i Massachusetts. Hun har doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Aarhus i Danmark.

Hau ledet et team som lyktes i å bremse en lyspuls til 15 miles/time og fikk lyset til å stoppe helt. De gikk enda lenger da de stoppet og slukket en lyspuls i én del av rommet, og senere gjenopplivet den på et annet sted. I prosessen blir lyspulsen konvertert til en perfekt kopi av stoffet som kan lagres – legges på hylla – omformes, og deretter føres tilbake til lys. Disse resultatene utgjør et nytt paradigme for informasjonsbehandling.

Vestergaard Hau har påbegynt et nytt forskningsprogram i grensesnittet mellom feltene interaksjoner mellom lys og stoff, nanovitenskap og molekylær og syntetisk biologi. Forskningen omfatter grunnleggende studier av lysdrevne fotosyntetiske proteiner koblet til konstruerte, uorganiske nanoskalastrukturer, og omfatter både naturlige og genkonstruerte membranproteiner samt de novo-designede syntetiske proteiner. Forskningen kan for eksempel brukes i utvikling av nye systemer for produksjon av biodrivstoff. Haus forskning har omfattet studier av ultrakalde atomer og superflytende Bose-Einstein-kondensater, samt kanalisering av elektroner og positroner med høy energi i enkeltkrystaller med eksperimenter ved CERN og Brookhaven National Laboratory.

Lene Vestergaard Hau ble MacArthur-stipendiat i 2001. Hun er valgt inn i American Academy of Arts and Sciences, Det kongelige svenske vitenskapsakademiet og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Hun er stipendiat ved American Association for the Advancement of Science og ved American Physical Society, og har mottatt en rekke priser, blant annet Harvard Universitys Ledlie Prize, Ole Roemer-medaljen, tildelt av Universitetet i København, og Richtmyer Memorial Lecture Award. I 2010 ble hun utnevnt til stipendiat ved National Security Science and Technology Faculty av forsvarsministeren, og mottok hedersbeviset «Årets Verdensdansker», og ble dermed én av bare tre dansker som har blitt denne æren til del. I 2011 ble hun utnevnt til Distinguished Alun ved Århus Universitet, og i 2012 ble hun utnevnt til «Thomson ReutersCitation laureate» av Thomson Reuters.

Prisbelønning: NOK 5 000 000,-

Støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. 

Finansiell støtte fra Olav Thon Stiftelsen for nordisk forskning innen medisin 2019 gikk til følgende to prosjekter:

• Forebygging av alvorlig artrose ved å behandle fokale lesjoner med brusk utviklet ved hjelp av vevsteknikk og tidlig artrose med genterapi.

Prosjektleder: Professor Lars Engebretsen, Universitetet i Oslo. Stab: Stipendiat Jan E. Brinchmann, Universitetet i Oslo, professor Helena Brisby, Universitetet i Gøteborg et.al.

Dette er en fremragende søknad som tar opp praktisk talt alle målene som OTF har om å utnytte stamcellebiologi, genetiske tilnærminger, vevsteknikk, bioteknologi og regenerativ medisin for å reparere/erstatte skadet brusk. Brusklesjoner behandles tidlig for å hindre alvorlig sykdom ved å benytte implantasjon av mesenkymale stamceller i bruskplater for å reparere fokale lesjoner uten bruk av biomaterialer. Disse eksperimentene blir utført på kaninknær, og målet er å søke om tillatelse til å utføre en klinisk studie i fase 1 før utgangen av finansieringsperioden. Den nåværende teknologien genererer bare plater som er store nok til å behandle ankelen hos mennesker, i motsetning til kneet, men bør utgjøre en konseptvalidering hos et relativt lite antall pasienter. Det foreslås flere stamcellekilder. En egen forsøkslinje foreslår genetisk manipulering av mikroRNA-er, spesielt miR-140, i knær hos marsvin som en mekanisme for å hindre progresjon av artrose. Målet er en klinisk studie i fase 1 med injeksjon i knær hos mennesker. Selv om søknaden er ekstremt ambisiøs, er dette et svært dyktig team med fire studieledere som har all nødvendig kompetanse for å utføre de foreslåtte forsøkene. Søknaden omfatter sterke foreløpige data som demonstrerer teamets samarbeidende natur, og de innovative aspektene i tilnærmingene.

Støtten var på NOK 10 mill.

• Økt beinregenerering ved in vivo målretting av skjelett-stamceller.

Prosjektleder: Professor Moustapha Kassem, Syddansk Universitet. Stab: Professor Rigmor Solberg, professor Harald T. Johansen, Universitet i Oslo.

Denne søknaden foreslår å øke beinregenereringen hos mus gjennom in vivo målretting av egne mesenskymale stamceller (MSC) ved hjelp av tilnærminger fra farmakologi og vevsteknikk. De vil teste den nye hypotesen om at hemming av legumain, en cysteinprotease, vil forbedre regenereringen av skjelettet, bestemme den molekylære mekanismen for regulering av legumain ved beinregenerering og bestemme om sirkulerende legumain kan være en biomarkør for beinskjørhet hos mennesker. Dette svært sterke forskerteamet har en legumainhemmer for hånden (MP-L01), men foreslår også toppmoderne in silico-design og virtuell screening av små molekylhemmere. Funksjonelle stillaser som inneholder hemmere, vil bli introdusert i defekter av kritisk størrelse i hodeskallen hos mus, en modell for ikke helende frakturer. Virkningene av stillasene vil bli kvantifisert ved å følge transplantert hMSC som uttrykker luciferase ved hjelp av avbilding av typen IVIS Spectrum in vivo. Endelig vil de bestemme nytten av legumain som en prediktor for beinskjørhet og bruddrisiko, gjennom en studie av 600 velkarakteriserte eldre pasienter som har blitt fulgt i 5 år. Dette er en mekanistisk studie med høy sannsynlighet for translasjon.

Støtten var på NOK 10 mill.

De nasjonale priser for fremragende undervisning. 

• Professor Hege Christensen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Hege Christensen er en særdeles engasjert og dyktig utdanner som brenner for studentenes læring. Helt siden sin ansettelse som førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt i 1992 har hun hatt et særlig fokus på oppbygging av undervisning innen fagområdet farmakologi. Hennes innsats innen utdanning og undervisning i mer enn 25 år overstiger langt det som er vanlig av en i hennes stilling. I tillegg til å bringe studentene frem til fronten innen farmakoterapeutisk og klinisk farmakologisk forskning har Hege Christensen gjennom hele sin karriere vært opptatt av å anvende og utvikle forskningsbaserte læringsmetoder som fremmer læring og knytter teoretisk kunnskap tett til utøvelsen av farmasøytisk praksis. Hun er en fremragende underviser som er svært godt likt av studentene og får gode tilbakemeldinger. Hege Christensen er en meget populær veileder for master- og ph.d.-studenter, noe som reflekteres i at hun har veiledet hele 78 studenter frem til mastergraden i farmasi (studentene velger selv prosjekt og veileder). Og ikke minst er hun en særdeles verdifull og verdsatt veileder og «coach» for PBL-gruppelærere (hovedsakelig ph.d.-studenter) som deltar i undervisningen av farmasistudentene, der hun i løpet av sitt virke har sørget for at over førti PBL-gruppelærere behersker den læringsmetodikk som anvendes og at de får nødvendig oppfølging.

Prisbelønning: NOK 500 000,-

• Professor Frode K. Hansen, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Frode Hansen har vært svært nytenkende rundt fysikkundervisningen. Han har etablert innovative undervisningsmetoder og vurderingsformer og viser et meget stort engasjement i daglig undervisning. Det er som underviser i emnet AST2000 – innføring i astrofysikk – på bachelornivå, Hansen har utmerket seg i særlig grad. Dette emnet har han undervist i siden 2007, og han har hvert år prøvd ut nye undervisnings- og vurderingsmetoder og gjort endringer på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger om hva som har virket. Måten studenter ved Universitetet i Oslo lærer om Einsteins relativitetsteori på, er blitt endret av Frode Hansen. Relativitetsteorien er normalt vanskelig å undervise i, da de fysiske effektene normalt ikke kan oppleves i dagliglivet. Dette har ofte gjort undervisningen abstrakt og teoretisk. Ved å innføre animerte videoer som oppgaver, kan studentene oppleve effektene av relativitetsteorien direkte. Oppgavene skaper en intuisjon for relativitetsteorien som er vanskelig å opparbeide gjennom vanlige, men mer abstrakte tekstoppgaver.

Prisbelønning: NOK 500 000,-

• Professor Ivar Rønnestad, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen

Ivar Rønnestad underviser fysiologi på ulike nivå ved BIO. Han er en særdeles dyktig og engasjert underviser som vektlegger kontinuerlig utvikling av sin undervisning i tråd med moderne og forskningsbasert pedagogikk.

Rønnestad har gjennom mange år hatt et sterkt internasjonalt engasjement – både i sin forskningsaktivitet og i sin undervisning, og har lykkes spesielt godt i å koble forskning og utdanning gjennom ulike prosjekter og aktiviteter.

Ivar Rønnestad er et forbilde for mange undervisere på BIO, grunnet både en høy vitenskapelig status og sin kollegiale holdning og praksis. Han motiverer kollegaer til å ta i bruk nye moderne og effektive undervisningsformer. Han har altså ikke bare bidratt til å endre sin egen undervisningspraksis, men også andres, i en svært positiv retning.

Prisbelønning: NOK 500 000,- 

Støtte til nasjonale studentaktive forskningsprosjekter.

•  Prosjekt: Fra vugge til grad. Ansvarlig, professor Vigdis Vandvik m. fl. Universitetet i Bergen.

Det er et viktig mål og prinsipp at universitetene skal drive forskningsbasert utdanning. Tradisjonelt har man tolket dette til å bety at studentene gjennom utdanningen skal få kjennskap til og erfaring med den faglige forskningsfronten i det fagfeltet de studerer. De senere års fokus på mer studentaktive læringsformer har imidlertid klare konsekvenser for hvordan man forstår og legger opp forskningsbasert utdanning. Utviklingen av studentaktive undervisningsformer er i seg selv et uttrykk for at ikke bare innholdet, men også læringsmetodene må være forskningsbaserte, altså fundert på hva den universitetspedagogiske forskningen viser gir best læring. Denne søknaden ønsker å bygge videre på begge disse forståelsene av forskningsbasert utdanning, men i tillegg legge til en tredje dimensjon, nemlig at utdanningen også må være forskningsbaserte i den forstand at studentene får reelle erfaringer med forskning som praksis, altså med de arbeidsmetodene og ikke minst de samarbeidsformene og den kollegiale kulturen som kjennetegner forskningen.

Dette prosjektet ønsker å utvikle, teste ut, og dokumentere effekten av tre læringsopplegg i biologi som aktivt utnytter mulighetene som ligger i de tre forståelsene av forskningsbasert utdanning. De tre læringsoppleggene utfyller hverandre i det at de treffer studenten på ulike nivå, stiller ulike krav til studentene, legger opp til ulike former for samarbeid mellom studenter og mellom studenter og veiledere/mentorer, og de gir dermed også ulikt læringsutbytte.

Prosjektet ble støttet med NOK 1,5 millioner over 3 år.

• Prosjekt: Studentaktiv osteoporoseforskning. Ansvarlig, professor Arnulf Langhammer m. fl., NTNU.

Studentaktiv osteoporoseforskning er et samarbeidsprosjekt mellom Fakultetet for medisin og helsevitenskap og Osteoporoseprosjektet ved HUNT forskningssenter, begge tilknyttet NTNU. Formålet er å involvere medisinstudenter i forskning allerede fra tidlige studieår, la dem knytte kontakt med etablerte forskningsmiljøer samt la dem delta i hele forskningsprosessen, fra utvikling av forskningsidé til publisering av resultater. Ved å eksponere studentene for forskning og samfunnsrelevante problemstillinger tidlig i studiet, er håpet å kunne bidra til å rekruttere dyktige studenter til forskerkarrierer og sikre framtidig forskning av høy kvalitet. Toppforskere rekrutteres gjennom dagens studenter! Forskning på osteoporose er av stor viktighet for folkehelsen. Så mange som en av tre kvinner, og en av fem menn, vil pådra seg et osteoporotisk brudd etter fylte 50 år. Norge er på verdenstoppen i forekomst av osteoporose. Også i verdenssammenheng ses høy prevalens og insidens, med påfølgende økt mortalitet og sykdomsbyrde. Økende fysisk inaktivitet og utstrakt bruk av medikamenter som påvirker benkvalitet gir grunn til å tro at osteoporose vil være av økende betydning i fremtiden.  

Prosjektet ble støttet med NOK 1,5 millioner over 3 år.

• Prosjekt: Utvikling av et høy-arktisk, tverrfaglig feltlaboratorium for forskning og undervisning. Ansvarlig, førsteamanuensis Pernille B. Eidesen, UNIS.

Å inkludere studentene i feltbaserte forskningsaktiviteter krever mer planlegging og ressurser enn ordinær undervisning. Læringsutbytte blir imidlertid helt unikt. Avdeling for Arktisk biologi (AB) ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), ønsker å utvikle et høy-arktisk, tverrfaglig feltlaboratorium for forskning og undervisning. Man ønsker å etablere målestasjoner for innhenting av en rekke parametere, biotiske og abiotiske, som er relevante for å forstå både enkelt-komponenter og sammenhenger i et økosystem. Et slikt feltlaboratorium vil skape en kostnadseffektiv forskningssynergi mellom ansatte, autentiske forskningserfaringer for studentene, samt danne grunnlag for å initiere nye prosjekter med nasjonale og internasjonale partnere som kan bidra med ytterligere instrumentering og datafangst. På denne måten kan man favne samspillet i økosystemet som helhet, og over tid skille sesong- og mellomårsvariasjoner fra mer varige klimaendringer.

Prosjektet ble støttet med NOK 1,35 millioner over 3 år.

• Prosjekt: IceFinse – feltkurs om Arktisk klima med fokus på student aktiv forskning. Ansvarlige: Professor Kerim Nisancioglu, Dr. Anne-Katrine Faber Universitetet i Bergen og Bjerknessentret for klimaforskning, Bergen.

Prosjektets hovedformål er å tilby et forskningsbasert feltkurs som vil gi studentene et innblikk i Arktisk klimaforskning. Dette forskningsbaserte feltkurset om glasiologi, iskjerner og klima vil bli utviklet over 3 år. De to første år vil kurset avholdes på forskningsstasjonen til Universitet i Oslo og Universitet i Bergen på Finse. Det tredje og siste året av prosjektet vil kurset avholdes på forskningsstasjonen til Universitet i København på vest Grønland. Det er en ambisjon at erfaringene fra dette prosjektet skal bidra til at iEarth, det nasjonale kompetansesenter for utdanning i geovitenskap, skal bli førende internasjonalt i forskningsbaserte feltkurs på Arktisk klima.

Kursene vil bli avholdt om våren og studentene vil oppholde seg på forsknings-stasjonene i 10 dager. Her vil det bli forelesninger, innsamling av data og iskjerner fra breene (Hardangerjøkulen på Finse og Lyngmarksbreen på Disko), samt analyse og diskusjon av resultatene i forskningsgrupper. Studenter og forskere vil bo sammen og selv stå for organisering av matlagning samt daglige gjøremål på forskningsstasjonen. Erfaringer fra tidligere kurser har vist at dette skaper et solid faglig og sosialt nettverk for samtlige deltakere.

Prosjektet ble støttet med NOK 1,5 millioner over 3 år.