Nordnorsk kulturhistorie: MS Salten fikk støtte til å seile igjen

MS Salten var en bauta i Nord-Norge. Nå er skipet restaurert, og klart for å ta med seg nye passasjerer ut langs kysten.

– Dronning Sonja var med i sommer, og hun var kjempefornøyd!

Vera Isachsen trenger ikke lang tid for å snakke seg varm om MS Salten. Et skip med dype røtter og lang historie langs den nordnorske kysten, og som nå, takket være pengestøtte fra blant andre Olav Thon Stiftelsen, etter mange år er tilbake i drift.

Isachsen er koordinator i Stiftelsen MS Salten i Bodø, som forvalter det kulturhistoriske skipet fra 1953. På 50- og 60-tallet var MS Salten avløser for skipene til hurtigruta, med rundt 60 køyer og fire salonger fordelt over 53 meter.

– Det fraktet både gods og passasjerer langs nordlandskysten, og hadde til og med plass til to-tre kyr eller hester.

På midten av 60-tallet forsvant imidlertid skipet ut av landsdelen, og var innom en rekke eiere før det i 2008 ble kjøpt av investorer i Bodø. Til slutt satt Morten Jakhelln igjen som eneste eier, og han valgte å donere skipet til lokale entusiaster.

Stiftelsen MS Salten består av frivillige som i dag forvalter MS Salten som flytende museum og opplevelsesskip. Hver onsdag ligger skipet åpent ved kai i Bodø for alle som vil innom på kaffe og vafler.

– Det er mange som husker skipet og har et forhold til det, som synes at det er stas å ha det tilbake i Bodø, sier Isachsen.

5000 timer dugnad

Siden overtakelsen har mye skjedd. Fra nyttår og frem til 1. juni 2024 har det blitt utført over 5000 timer med dugnadsarbeid av stiftelsens medlemmer og venneforeningen rundt skipet.

– Alt fra kapteinen til de som jobber i byssa eller tar imot billetter er på dugnad, sier Isachsen.

– Noen har vært sjømenn i 40-50 år og fortsetter som pensjonister, mens andre ennå jobber på Hurtigruta eller i Torghatten trafikkselskap og er hos oss i friperioder.

Hun tror sjøfolkene har en litt annerledes innstilling til arbeidet sitt.

– Det er noe annet enn å jobbe på kontor, det er en måte å leve på.

Samtidig er det nok av frivillige uten sjøbein også, som gjør alt fra å pelle rust, male og pusse til å selge fiskeburgere, vaske doer og re opp køyer. De har også med seg elektrikere og maskinister som kan gjøre arbeidet som krever fagekspertise.

– Det er et veldig godt miljø, og det har vært et av målene – at folk skal kunne komme hit, møte likesinnede og ha noe å drive med. Enten man er pensjonist eller utenfor arbeidslivet på annet vis er frivilligheten helt fantastisk.

Krevende økonomisk

Tross iherdig dugnadsinnsats kreves det også penger for å holde skipet flytende. Der Jakhelln og andre i lokalsamfunnet donerte flere millioner til stiftelsen, har det vært betydelige kostnader knyttet til å få det verneverdige skipet i stand igjen.

– Skipet har ligget på verft og fått byttet dekk, noe som måtte gjøres av flinke fagfolk fordi skipet er vernet, sier Isachsen.

– Det ble dyrt, men veldig fint. Vi har også hatt femårsklassing – en slags EU-kontroll for skip – hvor det gikk veldig mye mer penger enn vi hadde trodd.

Spesialbygget maskindel med penger fra Olav Thon Stiftelsen

For at skipet skulle kunne legge trygt ut på tur igjen, manglet en viktig puslespillbrikke – en startluftskompressor. Skipet hadde to, men den ene var ødelagt og ikke mulig å reparere. Om den andre skulle gå i stykker på sjøen, ville skipet bli liggende og drive.

– Dette var en del vi trengte, men rett og slett ikke hadde penger til.

Derfor fikk de en tildeling på 120 000 kroner fra Olav Thon Stiftelsen for å få spesialbygget en ny sylinder. I starten av september la skipet ut på sin første publikumstur.

– Det var smekkfullt, sier Isachsen.

– Vi fikk nesten ikke plass til mannskapet, så nå setter vi opp en ny tur.